Den historiske triumfen!
I 1986 var Lillestrøm gode. Fryktelig gode. De hadde vunnet seriemesterskapet og var storfavoritter til å vinne cupfinalen også. Denne søndagen møtte de et kompisgjeng fra Tromsø. Det gikk ikke helt som planlagt. TILhistorie
I år er Tromsø IL 100 år. I den forbindelse er det fint å kunne mimre om historiske kamper. I dag ser vi nærmere på cupfinalen i 1986.
Cupfinalen i 1986, blir av de fleste sett på som den største bragden i klubbens hundreårige historie. Tromsø klarte det Bodø gjorde 11 år tidligere, nemlig å hente kongepokalen hjem til byen og skape en stolthet som mange kjenner på den dag idag.
Lillestrøm var Norges desidert beste lag i denne perioden. De fleste trodde dette skulle bli en parademarsj for gjengen fra Åråsen. At de skulle cruise inn til Ullevål og spasere opp til kongetribunen for å hente "bøtta".
Slik ble det ikke. Istedet ble det et minne for livet for Tromsø IL og alle klubbens supportere. Gjennom hele helga var Oslo fylt til randen med TIL-supportere. Dette betydde så uendelig mye!
Dette er historien om en kompisgjeng som vant cupfinalen!
Kampen
Det ble en fotballfest for historiebøkene. Det startet med Nils Solstads drømmetreff på halv volley etter et par minutter. Noen minutter senere headet kaptein Lars Espejord inn en corner signert Trond-Steinar Albertsen. Dette var starten som Gutan trengte.
Storfavoritten Lillestrøm fikk et sjokk som de aldri klarte å reise seg fra i denne kampen. Riktignok reduserte Bård Bjerkeland seks minutter ut i andre omgang. Det ga dem et håp om å komme tilbake og få orden på regnskapet.
Men dette var TILs dag og etter 66 minutter raidet Sigmund Forfang opp langs venstresiden, som så mange ganger før. Han slo et innlegg langs bakken som Per-Mathias Høgmo genialt hoppet over. Foran mål stod Truls Jenssen helt alene med ball. Jenssen var kald som en fisk og satte sikkert inn 3-1.
Med et kvarter igjen å spille, bestemte Tore Rismo seg for at "nå parkerer vi denne finalen". Han mottokk en ball litt utenfor 16-meteren og på majestetisk vis legger han den i hjørnet.
Etter dette var det bare å spille 15 minutter til og så gjøre seg klar for å gå opp og løfte kongepokalen.
Seks spillere om opplevelsen
Selv om det begynner å bli noen år siden, står minnene sterkt den dag idag hos TIL-spillerne som var med på bragden. TIL.no tok en prat med seks av spillerne som var i 1986.
De fikk fire spørsmål og som dere vil se så svarer de rimelig likt på alle spørsmålene.
Oppsummert så går disse punktene igjen i svarene.
- Speisielt med politieskorte til kamp
- Stemningen gjennom hele helgen
- Pøsens geniale spillermøte før kamp
- ingenting å tape
- viktig sier mot Lillestrøm to uker i forveien
- lagmoralen
- sammensveiset gjeng
Nils Solstad. "Vi hadde bunntenning"
1. Hva husker du best fra cupfinalehelga?
Det er selvsagt flere ting. Husker veldig godt Pøsens (Arne Andreassen, trener) spillermøte før kamp. Det var fult av galgenhumor og dårlige vitser. Det var rett medisin mot den nervøsiteten som lå i luften blant oss spillere. Han trengte ikke motivere oss, vi hadde bunntenning fra vi forlot Tromsø.
Husker også når vi kjørte fra hotellet og til Ullevål. Det var politieskorte og folkeliv som vi ikke hadde sett maken til. For en opplevelse det var.
2. Hadde dere troen på at dere kunne slå Lillestrøm?
Vi visste at vi skulle opp mot Norges beste lag og at de var store favoritter. Men vi møtte dem et par uker i forveien til seriekamp på Valhall. Det var en legandarisk snøkamp hvor vi vant 2-1. Det ga oss tro på at det var mulig å vinne den cupfinalen også. På Åråsen fikk vi som regel juling, men hjemme gjorde vi det bra mot dem.
3. Hva er årsaken til at dere vant cupfinalen?
Mål preger kamper og vi fikk to tidlige mål. Vi kom godt igang og det var nok viktig.
4. Hvordan vil du beskrive TIL anno 1986?
Det var et lag med stor L. Vi hadde ingen store stjerner og vi jobbet for hverandre. I tillegg hadde vi noen spillere med x-faktor, som for eksempel Sigmund Forfang med fart og Trond Johansen med en enorm skuddfot. Skal heller ikke glemme dødballstyrken.
Vi var også veldig samspilte. Alle spillerne kjente hverandre godt og vi stolte på hverandre på banen.
Trond Johansen. "kledde oss ut og dro ned i Spikersuppa"
1. Hva husker du best fra cupfinalehelga?
Spillermøte til Pøsen var helt genial. Han klarte å formidle et budskap som passet perfekt til oss spillere. For det er ingen tvil om at vi var ekstra nervøs før denne kampen. Jeg uttalte selv til media etter kampen at jeg ikke hadde sommerfugler i magen før kampen, men store havørner. Men Pøsens budskap var at vi skulle gå ut og ha det artig. Det nyttet ikke å legge seg nedpå.
Lørdag kveld var vi noen spillere som "kledde oss ut" og gikk ned i Spikersuppa for å oppleve stemningen. Vi hadde TIL-skjerf over munnen slik at ingen skulle se at det var oss. Det var et hinsides folkeliv.
Så var det også stort å se alle den gleden som var på tribunen. Enda idag hører jeg historier fra folk som var på kampen.Det er sterkt å tenke på hvor mye denne kampen betydde for så mange.
2. Hadde dere troen på at dere kunne slå Lillestrøm?
Vi vant mot dem på Valhall et par uker i forveien. Det ga oss ihvertfall et lite håp om at å vinne cupfinalen ikke var helt umulig. Lillestrøm var suveren det året, så vi hadde alt å vinne i denne kampen.
3. Hva er årsaken til at dere vant cupfinalen?
Vi var et fantastisk sammensveiset gjeng og vi var veldig samspilte. Det ga oss en trygghet inn i den kampen. Vi var samme om dette som et lag. I tillegg var vi sterk på dødball, noe som vi visste kunne bli et våpen mot Lillestrøm både offensivt og deffensivt.
4. Hvordan vil du beskrive TIL anno 1986?
Det var en fandenivoldskhet som Torkild Brakstad var med å innføre i TIL. Det viktigste var å jobbe steinhardt. I tillegg hadde vi mange strenger å spille på. Vi var pasningssikkker, hadde spillere med gode vaslutningsegenskaper og vi va som sagt sterk på dødballer.
Tuls Jenssen."vi ble forklart hvordan vi skulle hente sølvmedaljene"
1. Hva husker du best fra cupfinalehelga?
Må innrømme at var det stort å få politiseskorte til kampen. Det hadde vi ikke vært i nærheten av å oppleve tidligere.
Det var noe surrealistisk over å være en del av en cupfinale. Noen år tidligere var jeg sammen med lærerskolen i Tromsø og spilte ei høyskoleturnering i Oslo. I den forbindelse var vi på cupfinalen mellom Vålerenga og Moss. Per-Mathias var også med på den turen. Jeg husker at vi underveis i den kampen så på hverandre og sa at det hadde vært artig og fått vært med på noe slikt en gang som spiller. Da lo vi bare og så videre på kampen.
2. Hadde dere troen på at dere kunne slå Lillestrøm?
Det var nok litt både og. Vi spillerne hadde nok troen, men vi visste jo hvem vår motstander var. En som ikke ikke hadde troen på seier, var materialforvalter Boa (Hans-Thore Hanssen). Jeg husker at han ga oss et kart og fortalte oss hvordan vi skulle oppføre oss etter kampen og hvor man gikk for å hente sølvmedaljene. Vi skulle opp først og så skulle Lillestrøm hente kongepokalen etter oss.
3. Hva er årsaken til at dere vant cupfinalen?
Det at vi fikk to raske mål var viktig for vår del. Det ga oss troen og det stresset Lillestrøm. De var nok i sjokk over den åpningen på kampen. I tillegg klarte vi å legge på til 3-1 rett etter deres redusering. Så det blir litt floskel, men mål preger fotballkamper. Det er det ikke tvil om.
4. Hvordan vil du beskrive TIL anno 1986?
Det var en stolthet i laget. Det var et veldig lokalt lag og et samhold uten sidestykke. Vi hadde det artig og lo mye. Torkild Brakstad lærte oss mye om arbeidsmoral og det å ikke ha overdreven respekt for motstanderne.
Trond-Steinar Albertsen. "En kompisgjeng som opplevde noe sammen"
1. Hva husker du best fra cupfinalehelga?
Som det er blitt nevnt noen ganger her, så var det å få politieskorte fra hotellet til Ullevål noe helt spesielt. I tillegg var det enormt å oppleve stemningen som var i Oslo den helga, med alle tilreisende og alt av arrangementer som ble laget til i byen. Karl Johan og Spikersuppa var fylt av TIL-supportere.
Når vi kom ut på Ullevål før kampstart, var det allerede mye folk inne på stadion. Får nesten frysninger bare jeg tenker på dette.
2. Hadde dere troen på at dere kunne slå Lillestrøm?
Vi har snakket mye om det ettertid internt blant oss spillere. Snøkampen på Valhall i forkant, der det til og med ble leid inn helikopter for å børste snøen vekk fra banen, hadde mye å si. Den ga oss et lite håp om at vi kunne gjøre det igjen på Ullevål.
Vi hadde heller ikke press på oss. Alle forventet seier til Lillestrøm.
3. Hva er årsaken til at dere vant cupfinalen?
Vi hadde ingenting å forsvare. Cupfinalen var nærmest en forkamp til kavlifiseringskampen mot Vidar noen dager etter. Vi kunne gå ut med lave skuldre. Pøsen sa også dette flere ganger under spillermøte.
Gjennom hele kampen klarte vi å beholde roen. Selv når Lillestrøm reduserte, var det ikke tegn til panikk. Det at vi for første gang skulle få oppleve noe så stort sammen, det å spille en cupfinale, ga nok uante krefter til hele laget. Det var bare en kompisgjeng som opplevde noe artig sammen.
4. Hvordan vil du beskrive TIL anno 1986?
Vi var en lokal gjeng som hadde spilt mye sammen i mange år. Det var en sterk lagmoral og vi unnet hverandre suksess. Alle fikk muligheten til å skinne. Vi var også mye sammen utenfor banen. Fellesskapet stod veldig veldig sterkt.
Tore Rismo. "Pøsen traff 100 % med spenningsreguleringen"
1. Hva husker du best fra cupfinalehelga?
Det jeg husker aller best fra cupfinalen var ramma rundt. Uendelig mye større enn noe vi hadde vært med på. Folkelivet i Spikersuppa dagen før, bussturen inn til Ullevaal på kampdag. En buss i sneglefart, den danske VM-slageren "Vi er røde, vi er hvide, vi står sammen, side om side" dundrende på musikkanlegget. Herlig stemning.
2. Hadde dere troen på at dere kunne slå Lillestrøm?
Hadde stor tro på seier egentlig. Vi hadde så til de grader alt å vinne. Vi var underdogs, hadde spilt kvalik fire dager før og skulle spille kvalik tre dager etterpå. Cupfinalen var egentlig bare en dessert og et eventyr, hvor vi kunne gå på banen og bare nyte. Samtidig visste vi jo at det var mulig å slå dem, det hadde vi jo gjort noen uker før hjemme på Valhalla
3. Hva er årsaken til at dere vant cupfinalen?
Vi vant fordi trener Pøsen traff 100% med spenningsreguleringa inn mot kampen. Rak i ryggen, tro på oss sjøl, men ingen høye skuldre. Publikum løfta oss fram, og ja, det hjalp godt at vi scora på de to første sjansene våre.
4. Hvordan vil du beskrive TIL anno 1986?
Vi hadde et svært godt lag den gangen, humørfylt, hardtarbeidende og komplementært. God spilleforståelse, fin sjøljustis, "one big happy family" både på og utafor banen. Mange senere TIL-årganger har kunne framvise bedre enkeltspillere, men som lag var 86-gjengen noe helt eget. Stammen i det laget var jo med på historiske 9 sesongers sammenhengende framgang i seriespillet (82-90).
Tore Nilsen "Et godt lag som ble bygget over tid".
1. Hva husker du best fra cupfinalehelga?
Politieskorten inn til Ullevål. Det hadde vi ikke opplevd før. Så var det å spille for 25 000 tilskuere vanvittig pirende. Allerede under oppvarmingen var det kjempestemning på stadion. Selv om jeg var nervøs, var jeg samtidig avslappende. Jeg kunne se at også LSK-spillerne var nervøse.
2. Hadde dere troen på at dere kunne slå Lillestrøm?
Jeg vil si at vi hadde litt tro på det ihvertfall. Hvis ikke, hadde vi ikke vunnet kampen. Så hører det med til historien at vi spilte en forferdelig kamp mot Start helga før, der vi tapte 2-6. Men det at vi vant hjemme mot Lillestrøm to uker i forveien, hjalp nok veldig godt på selvtilliten.
3. Hva er årsaken til at dere vant cupfinalen?
Det var en kamp der vi hadde ingenting å tape. Når vi i tillegg fikk to raske mål, økte selvtilliten mye. Det ga oss virkelig troen på seier.
4. Hvordan vil du beskrive TIL anno 1986?
Et lag med få individualister. Vi hadde bevegelse i laget og alle ville ha ballen. Vi var godt sammensveiset etter å ha spilt sammen lenge. Det var et lag som var bygget opp over tid og dro nytte av å kjenne hverandre godt.
Det er mange måter å avslutte denne artikkelen på. Det finnes nok hundre eksempler på hvordan dette kan rundes av på best mulig måte for leserne.
Vi velger å fortelle en historie fra cupfinaledagen, som blir stående som en hyllest og et bevis på storhet. Denne historien er også noe som sitter igjen som et sterkt minne hos flere av spillerne etter cupfinalehelga.
Dagfinn Rognmo måtte noen måneder i forveien gå av som TIL-trener. Det er alltid sårt når slike ting skjer og Rognmo har sin del av æren for at TIL kom til cupfinalen. Han fortsatte likevel å jobbe i klubbens markedsavdeling.
Da bussen med TIL-spillerne svinger inn til Ullevål denne søndagen, ser de en kjent skikkelse som står og selger supportereffekter på vegne av klubben. Det var Dagfinn Rognmo, noen få måneder etter at han måtte gå av som TIL-trener.
Det er storhet av en stor mann!
