Stjernespilleren vår, Isak Shotland
TIL-familien ønsker å ta et øyeblikk til å markere den internasjonale holocaust-dagen gjennom å dele fortellingen om en av våre egne som sammen med familien falt offer under Holocaust. Dette er fortellingen om Isak Shotland, TILs jødiske stjernespiller.
Isak Shotland kom til verden 20. mars 1907 i Trondheim, hvor han levde sine første leveår. Han ble født inn i en jødisk familie av foreldrene Meyer Leib- og Rosa som opprinelig kom fra Litauen. Mens Isak fortsatt var ung flyttet familien Shotland til Harstad, før de i 1922 flyttet til Tromsø, hvor en 15 år gammel Isak fulltførte handelsskoleeksamen og jobbet i familieforretningen "AS Beklædningsmagasin", i Kirkegata 10.
Det var også her han begynte sin fotballkarriere. Isak spilte for Tromsø Idrettslag, var fire ganger på landsdelslaget - og i løpet av sin TIL-karriere ble han nord-norsk cupmester i 1931.
«Isak var en utrolig god fotballspiller, langt forut for sin tid. Han hadde
ferdigheter som fikk både medspillere og publikum til å måpe. Han
debuterte på TILs A-lag bare 16 år gammel, og spilte for klubben (TIL) i 13
sesonger. Han var i høyeste grad med på å bygge TIL til det storlaget det
ble i nordnorsk sammenheng. Han var en av de mest begavede
fotballspillerne Tromsø Idrettslag har hatt gjennom alle tider.
Teknikken, fotballforståelsen og hurtigheten var av aller beste merke»
- TILs adelskalender
I 1935 flyttet Isak tilbake til Harstad hvor han åpnet og drev konfeksjonsforretningen "AS Centrum Herreekvipering" i Strandveien 12.
Isak Shotland, som var av jødisk opprinnelse, ble hentet i sitt hjem og arrestert 26. oktober 1942 i Harstad - han skulle aldri komme til å se kona og sønnen sin igjen.
Han ble deretter sendt til Falstad fangeleir utenfor Levanger, før ferden gikk videre til Berg leir ved Tønsberg. Den 26. november 1942 befant han seg om bord på lasteskipet D/S Donau sammen med 532 jøder som ble fraktet fra Oslo til Stettin - Bare ni kom tilbake.
Ferden videre gikk med tog - 1. desember ankom han Auschwitz konsentrasjonsleir III (Monowitz-leiren), hvor de jødiske fangene var tvunget til å arbeide for den tyske kjemigiganten IG Farben.
Isak ble vurdert som arbeidsdyktig, og unngikk dermed gasskammeret.
26. november 1942, samtidig som Isak var på tur ut av Norge, ble hans kone, Eva, og sønnen Harry Simon også arrestert. Etter planen skulle også de fraktes til Stettin med Donau, men transporten deres ble forsinket, og de rakk ikke fram i tide. De ble internert på Bretvedt leir i Oslo fra ankomst 3. desember frem til at de ble skipet til kontinentet med M/S Gotenland den 25. februar 1943. Eva og Harry Simon ankom Auschwitz 3. mars og ble gasset i hjel samme dag.
Selv under de svært vanskelige forholdene i konsentrasjonsleiren var Isak en mann av sterk karakter. I boka "Falskmynterne i Sachsenhausen" er det et lite avsnitt som omhandler Isak:
"En morgen måtte en venn, Isak Shotland, hjelpe meg ut til apellen.
Han klarte til og med å få meg inn i sykestua.
Selv døde Isak bare et par uker senere".
- Falskmynterne i Sachsenhausen
Ifølge en artikkel fra Harstad Tidende 7. januar 1946, skulle Isak Shotland og hans medfanger bære bort tomme matfat fra brakken der de bodde.
I et øyeblikks sekund for enten å bytte hånd eller hvile, satte han sitt fat fra seg. En tysk SS-vakt var raskt over han og sparket han gjentatte ganger i skrittet. Han segnet om på gulvet eller bakken i voldsomme smerter, mens vakta fortsatte sine spark. Han ble senere hjulpet inn i brakka.
Isak Shotland døde tre dager senere, 29. Januar 1943, som resultat av sparkene, han ble knapt 36 år gammel.
I dag minnes vi Isak Shotland, og alle de andre norske jødene som led under andre verdenskrig.
Vi må aldri glemme den uretten som rammet den jødiske befolkningen. Lærdommene som kan trekkes fra dette er spesielt viktig i vår tidsalder, en tid som ser fremveksten av radikale ideer og tankesett.
FNs generalforsamling har erklært 27. januar, årsdagen for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau, til den internasjonale minnedagen for Holocaust.
På denne årlige minnedagen oppfordrer FN alle medlemsland til å hedre de seks millioner jødiske ofrene for Holocaust og millioner av andre ofre for nazismen og å utvikle utdanningsprogrammer for å forhindre fremtidige folkemord.
Spredning av kunnskap er nøkkelen til å fremme toleransens ånd.
I livet er det viktig å være medfølende, lære av hverandres forskjeller, akseptere individualiteten til de rundt oss og skape en harmonisk sameksistens.
Vi håper derfor at flest mulig tar del i samtalen, og deler refleksjonene sine om den internasjonale Holocaust-minnedagen både i person og på sosiale medier for å hedre Holocaust-ofre og overlevende hele året.