Når smaker en hjemmeseier best? Hver gang!
Det ble en deilig hjemmeseier mot Vålerenga torsdag. Thore Danielsen har oppsummert kampen for oss på strålende vis!
Om noen før kampen hadde notert på (pølse)papiret så ville de nok satt Vålerenga som favoritt. Uvisst av hvilken grunn. Men de fleste av oss som synger "rødt og hvitt, en skjønn koloritt", vi gir aldri opp før dommeren blåser i fløyta for å markere at kampen er slutt.
Arbeidsmoralen som ble vist i Grimstad var jo en flott inngang til kampen. En kamp som ble fremskutt på grunn av et nødvendig bytte av matte på Alfheim. Kanskje ville flere VIF-supportere funnet veien nordover om kampen hadde gått som først oppsatt. Og helt sikkert er det at det nok ville vært en anelse varmere midtsommers enn tidlig i mai.
Om det var mangel på VIF-supportere eller om det var været som holdt VIF helt tilbake mot sørmålet vites ikke. Men etter en halvtime kunne kampen så langt oppsummeres med at VIF mesteparten av tiden holdt alle sine elleve fra tyve meter og inn mot mål. Bussen ble parkert nærmest VIF-supporterne. Og med en lilla tredjedrakt kunne man nesten tro at dette var en ny russebuss. Gutan kjørte på og allerede etter 6 minutter var Moses frempå etter godt forarbeid.
Drøyt ti minutter senere spiller Psyché frem Moses på særdeles lekkert vis. Keeper redder. Ny sjanse på den påfølgende corneren. Blokkering. Det siste kvarteret er VIF litt mer med. Nå vil de plutselig låne ballen litt.
Andreomgangen starter mye godt som førsteomgangen slutter. Bortelaget som nå forsvarer nordmålet trekker seg litt lenger ut. De vil jo lenger sør, forståelig nok. Ti minutter ut i omgangen fører fantastiske prestasjoner fra Gutan for noe som vi nesten kan kalle en dobbelsjanse. I hvert fall 1,5.
Et par-tre minutter etterpå nyter vi en fin kombinasjon mellom Eric, Moses og Lasse. Der kunne sistnevnte fort ha åpnet målkontoen. Men Lasse kjører på med sine raid langs venstrekanten og i det 66. minutt serverer han Eric på vakreste vis. Og den sitter. I nordmålet. 1-0.
At ikke VIF scorer på sin gedigne sjanse er en sak for noens historiebøker. Begge kampene mot VIF endte 1-1 i fjor. Og dessverre var det bare tre hjemmeseire i fjor. Nå ligger man an til å levere flere. Kanskje det kan lokke flere til Alfheim?
