For alltid stemmen av Alfheim
Sverre Lennart Isaksen takker av som stemmen av Alfheim etter 35 år. Vi har tatt en lengre prat med han som nærmest ble født inn i klubben.
Han ble nærmest født inn i klubben som sønnen av en av stifterne, Sverre Isaksen, og allerede som 11-12 åring bisto han klubben med å hente de nyvaskede draktene på vaskeriet etter kamp.
Sverre Lennart fikk også med seg to obligatoriske kamper for TIL, men det er i kulissene han har gjort størst inntrykk. La oss høre fra han hvordan reisen har vært og hva han skal gjøre på kampdagene fremover.
Hvordan var ditt første møte med klubben?
Jeg ble meldt inn som medlem i klubben tilbake i 1955, men var jeg faktisk ikke klar over det før jeg i jubiluemsåret 2020 fant en styreprotokoll fra 1955 hvor det stod at jeg offisielt ble meldt inn i klubben det året jeg fylte 10 år. En artig opplevelse.
Hva skjedde så, medlem i klubben i en alder av 10 år?
Allerede året etter, da jeg fylte 11 år ble jeg en del av det vi på den tiden kalte for babylag. Da kunne 11-12-åringer begynne å spille fotball i klubben. Da var jeg med å spille aldersbestemt fotball for klubben t.o.m junioralder. Vi spilte på den tiden kampene på Valhall på grus som det var der fram til 1965. Da ble det lagt gress.
Barnefotballårene gikk raskt og etterhvert ble du ogå en del av juniorlaget?
Ja, i 1962 hadde vi et veldig godt juniorlag. Vi hadde en begivenhetsrik sesong det året. Først var vi på en turne med Hurtigruten rundt Finnmarkskysten hvor vi spilte kamper i Hammerfest, Honningsvåg, Vadsø og Kirkenes. Vi hadde et godt lag med mange fine og minneverdige turer, både sosial og fotballmessig. Jeg minnes vi kjempet en hard kamp med Furuflaten om kretsmesterskapet det året som vi til slutt gikk seirende ut av.
Skjedde det noe mer i det suksessrike året som junior?
Faktisk, det ble i 1962 for første gang arrangrert nordnorsk juniorcup. Da spilte vi oss til finalen hvor vi måtte reise til Mo i Rana for å spille mot Stålkameratene. Vi kom til finalen og syns det var stas, dessverre endte det med tap mot et bedre lag enn oss.
Mitt store år som fotballspiller
Du spilte også voksenfotball i klubben, hvilket år minnes du som ditt beste på fotballbanen?
For min egen del var 1962 mitt store år som fotballspiller. Jeg dro med meg både kretsmesterskap og en finale i den nordnorske juniorcupen. Det er fantastiske minner jeg ikke ville vært foruten.
Steget inn i voksenfotballen da?
Da jeg skal skulle ta steget inn i voksenfotballen strakk dessverre ikke talentet mitt til så på seniornivå ble det mest B-lagsfotball for min del, men det passet meg egentlig like greit.
Men du var også et aktiv i klubben på andre områder?
Ja, jeg ble for første gang valgt inn som styremedlem i klubben som 16-åring og fortsatte med det ut 1960-tallet, det var givende å være med og drive utviklingen til klubben.
Givende møte med Peter Drecker
Fotballspiller og styreverv, du hadde allerede i ung alder hatt mange roller i klubben. Hva skjedde så?
- Foran 1969-sesongen ble jeg valgt til å være oppmann for klubbens seniorlag, både a og b-laget. Det første jeg sammen med resten av klubben fikk være med på var å engasjere Peter Drecker som hovedtrener for den samme sesongen. Som oppmann fikk jeg gleden av å samarbeide med Peter, noe som var veldig givende og jeg har mange gode minner fra den tiden.
Hvor lenge var du oppmann?
Jeg var oppmann i tre sesonger fra 1969 til og med 1971. I 1971 hadde vi en god sesong i den nordnorske andredivisjonen. Vi ledet lenge serien, men måtte til slutt gi tapt for Mjølner.
Vinneren av den nordnorske andredivisjonen det året fikk for første gang spille i all-norsk 1. divisjon som var den øverste i Norge på den tiden. Mjølner fikk dermed muligheten til å representere Nord-Norge i den øverste divisjonen i Norge for første gang.
Men 70-tallet sluttet ikke i 1971?
Neida, videre på 70-tallet var jeg fortsatt en sentral del av klubben gjennom verv som sekretær i fotballstyret, kasserer i hovedstyret og også ett år som formann i 1978. På den tiden hadde klubben et hovedstyre som var overordnet fotball- og håndballstyret til klubben. Det var en utviklende periode hvor jeg fikk gleden av å jobbe sammen med dyktige folk og ledere. Sammen opplevde vi mye og tok klubben noen steg videre.
Tromsøs første møte med en speaker
Slik jeg forstår deg nå nærmer vi oss slutten av 70-tallet. Hva skjedde så?
Før 1977 var det ikke speakertjeneste på fotballkamper i Tromsø, men i forkant av sesongen 1977 kom det et forslag om at vi i TIL ikke skulle prøve speakertjeneste. Jeg meldte meg til tjeneste og plutselig var jeg klubbens speaker de neste fem årene. Du kan si at tiden gikk fort og plutselig var speakertjeneste noe man måtte ha på kampene.
Jeg er nysgjerrig. Hvordan så speakertjenesten ut på den tiden?
På denne tiden var det helt andre forhold enn i dag. Vi spilte blant annet kamper vekselsvis på Valhall og gamle Alfheim. På ingen av stadioene var det speakerbu. Ettersom mikrofonen var i vaktmesterbua, måtte jeg gå ut for å følge kampen. Da handlet tjenesten om å presentere lagoppstillingen og oppdatere resultatet så godt man klarte underveis i kampen, i pausen og etter kampslutt. For å få med meg hva som skjedde i kampen måtte jeg gå ut av vaktmesterbua og løpe inn igjen når det ble scoring for å annonsere hvem som scorte over speakeranlegget.
Helt andre forhold med andre ord. Har du en historie du minnes fra den tiden?
En som er verdt å nevne er fra Valhall. Da måtte jeg st jeg ved siden av sørmålet for å følge kampen. Og det var ikke alltid like enkelt å få med seg hvem som scorte i nordmålet. Så det hendte at jeg kunne bomme der, men det overlevde vi godt.
Ikke helt optimalt, men dere fikk det til å fungere. Hvordan var forholdene på Alfheim da?
På Alfheim måtte jeg også ut av vaktmesterbua, men der måtte jeg stå på en søppelkasse for å se over publikum. Det var litt av en opplevelse å levere god og informativ speakertjeneste på den tiden.
Men du var ikke bare speaker, sønnene dine ble også en del av klubben etterhvert..
Da vi kom til 80-tallet hadde mine to sønner begynt å spille fotball i TIL, og da engasjerte jeg meg som oppmann og trener for begge to. Det hadde jeg gleden av å holde på med fram til 1987. På begge lagene hadde vi engasjerte foreldre og var en sammensveiset gjeng som opplevde mye sammen som Norturneringa, Nord-Norge Cup, Norway Cup og Dana Cup.
Så gøy. Opplevelser for både store og små. Har du alltid hatt et eller annet verv i klubben?
Neida, de neste tre årene fram til 90-tallet er de eneste jeg i min voksne alder ikke har hatt verv i klubben. Da var jeg bare publikummer.
Den nye speakeren på Alfheim
Savnet du ikke klubben?
Jo, høsten 1992 fikk jeg en forespørsel fra daværende arrangementsansvarlig i klubben, Per Salomonsen om jeg kunne hjelpe klubben fra speakerplass. Daværende speaker Egil Lauritz Pettersen var blitt ansatt i TV2 og klubben hadde behov for en ny speaker.
Dermed ble en ny legende født eller?
Legende og legende, siden så jeg meg aldri tilbake og har vært fast speaker på Alfheim fram til og med fjorårssesongen (2022). En reise hvor jeg har fått oppleve både oppturer og nedturer sammen med klubben. Det har vært litt av en reise og jeg er blitt utrolig glad i klubben.
Med 35 års speakertjeneste. Noen opplevelser husker du vel bedre enn andre. Kan du trekke fram noen?
Årene med Per-Mathias Høgmo som hovedtrener, både tidlig på 2000-tallet og den andre perioden fra 2008-2012 hvor vi kjempet i toppen av norsk fotball var både lærerikt og spennende. Vi hadde et godt lag både på og utenfor banen.
Noen konkrete enkeltkamper du husker?
Av enkeltkamper er det en som sitter klistret fast i minnet. I 2004 da vi slo Rosenborg 4-1 på Alfheim, Morten Gamst Pedersen hadde en superkamp, som til slutt gjorde at han fikk et eventyr i England. Den kampen var en stor opplevelse som jeg tror flere enn bare meg minnes. I tillegg må jeg nesten trekke fram kampen mot Chelsea i 1997. Det var en opplevelse helt utenom det vanlige, fra grønt til hvitt dekke og en herlig hjemmeseier.
Du har vært en del av klubbens reise i Europa også?
Ja, vi har hatt flotte kamper i Europacupen mot topplag fra Spania, Italia, Tyrkia og England blant annet. Vi har hatt Chelsea, Galatasaray, Roma, Tottenham, Athletic Bilbao, Røde Stjerne med flere på besøk på Alfheim. I flere av disse kampene gikk vi seirende ut. Det er noe som aldri blir glemt.
Hvor mange kamper har du totalt vært speaker over de 35-årene?
Jeg har ikke helt oversikten, men jeg mener jeg har vært fraværende i underkant av 20 kamper. Det vil si at jeg har fått med meg de aller fleste kampene fra speakerbuplass. I tillegg har jeg hatt gleden av å samarbeide med mange flotte folk på veien. Jeg har alltid planlangt året etter at terminlisten ble lagt.
I løpet av denne perioden. Har du hatt noen andre verv utenom klubben?
I tillegg til TIL har jeg også vært engasjert i dommermiljøet som aktiv dommer i 13 år og instruktør og veileder i 25 år.
Hvordan har du klart å holde fokus på opplevelsen på Alfheim. Noen ritualer eller rutiner har du vel hatt i forkant av kampene, slik som flere spillere kan ha?
Jeg har alltid brukt godt med tid og gått nøye gjennom lagoppstillingene for å være trygg på hvem som skal delta i kampen. Når jeg har forsikret meg om det finner jeg roen og gleder meg mest til kampstart.
Hva er de største forandringene fra da du startet og fram til i dag?
Da jeg startet som speaker var en viktig del av tjenesten å spille av musikk over anlegget. Først i form av kassetter og deretter CD-plater. Da tribune vest ble ferdigstilt i 2006 ble musikken digitalisert og vi fikk en egen person som styrte den. Siden har jeg stort sett konsentrert meg om å prate og formidle budskapet på en best mulig måte til publikum.
Hva skal Sverre Lennart Isaken gjøre i sesongen som kommer, når du ikke lenger sitter på "din" plass i speakerbua?
Jeg skal ta på meg det røde og hvite skjerfet mitt og nyte kampene på Alfheim fra tribuneplass sammen med familie og venner. Det blir en fin opplevelse og bare være publikummer og heie på laget. EYA TIL!
Eliteseriestart nærmer seg
Sikre deg plass til sesongstart, kjøp sesongkort her
