- Energien hans vil bli savnet
William Frantzen nærmer seg sin siste arbeidsdag på Alfheim i denne omgang. Thore Danielsen, vår skribent, har tatt en lengre prat med vår avtroppende arrangementssjef og alltid positive William.
Skal vi begynne med det siste: har William noen tips til hvordan man skal bearbeide en opplevelse som det man sitter igjen med etter kampen hjemme mot Sarpsborg 08?
- Ja, si det. Det er jo ikke noe hokus pokus. Tiden leger de fleste sår. Men den enkleste måten å bearbeide det på er nok bare å absorbere det, ta det innover seg og fastslå at sånn ble det. Så går man videre og prøver å lære av de tingene som ikke var bra da, men som vi kan gjøre noe med i dag. Det er slik jeg gjør det. Jobben min stopper ikke selv med et dårlig resultat. Vi skal fortsatt levere på det vi skal levere på som klubb.
Du er jo sterkt involvert i arrangementet, det å rigge til kamp og rigge ned etter kamp.
- Absolutt. Og det krever litt mer å rigge ned når du har tapt enn når du har vunnet. Når du har vunnet så er alt enkelt. Da springer du nesten på vannet, og du har egentlig ikke lyst å gå hjem. Du vil egentlig bare nyte følelsen lengst mulig. Men om du taper så må jobben fortsatt gjøres og man må være veldig profesjonell i forhold til det. Mine arbeidsoppgaver påvirkes ikke veldig mye av om det er seier eller tap.
Kanskje en roligere kveld etter et tap?
- Tja. Rolig uansett. En kamp er en kamp og livet går videre. I hvert fall i min verden. Det er ingen ting som er så fort glemt som en kamp. Og det er ingen ting som er så deilig som å feire en kamp som er vunnet.
Så til noe helt annet. Du la jo ut en sak på en dato der noen lurer på om det er sant eller ikke. Du la ut noe den første april i år.
- Selvfølgelig kan man stusse på datoen. Men det handlet om å få det ut, og da spiller ikke datoen noen rolle. I hvert fall ikke i min verden. Og så var det så bearbeidet at de som trodde det var en aprilspøk kan ikke ha lest hele saken.
William går løs på nye utfordringer
Man kunne jo håpe på at det var en aprilspøk. Er du med på den?
- He, he. Det kunne man selvfølgelig. Men det var det ikke. Jeg skal fortsette på en reise som jeg har jobbet med en stund. Hittil har det vært på hobbynivå, men nå skal vi ta det til et nivå hvor vi ønsker å leve av det. Sammen med Christopher Vonheim har jeg en podcast med fokus på å formidle kunnskap til folk som vil skape noe eget. Nå når den har vokst seg såpass stor og fått fotfeste både nasjonalt og globalt ser vi mange muligheter i å utvikle det videre.
Så ble det vel også kommentert med at når - altså, ikke hvis - det her blir suksess så kjøper du klubben?
- Det var vel Øyvind Alapnes som sa det. Jeg har en drøm om en gang i fremtida å gjøre noe i klubben igjen. En drøm fra da jeg var helt liten. Om det blir å eie den får vi nå se om blir en virkelighet, men klubben står meg nært og betyr mye for meg.
Når man slår opp på nett så finner man følgende fakta om deg: født i Hammerfest, oppvokst i Honningsvåg og TIL-spiller allerede som 6-åring. Nå vet jeg jo at man blir tidlig voksen i Finnmark, men at oppveksten er ferdig når man er 6 år, det får jeg ikke helt til å stemme.
- Du vet, man må ta vare på alle de stedene som er en del av seg selv, og Finnmark vil alltid være en del av meg. Og så har jeg bodd stort sett hele livet i Tromsø. Hva internett forteller om meg, det kan ikke jeg bestemme. Det er jo ikke sykehus i Honningsvåg, så derfor "må" man bli født i Hammerfest. De første årene av livet bodde jeg i en kombinasjon av Turngata og Prestevannsveien i Honningsvåg. Og så flyttet vi til Tromsø da jeg var fire år. Da bodde jeg først noen år i Hamna før vi flyttet til Kvaløyveien på vestsiden av øya.
Som liten gutt i Kvaløyveien så begynte du i TIL? Og det er der du har vært hele veien?
- Det er vel ikke så godt kjent, men jeg var 14 dager i Skarp før jeg fikk brev i posten om at jeg kunne bli en del av TIL Yngres. Da jeg fikk det brevet så var det TIL som var klubben for meg. Siden har jeg vært i klubben og jeg er evig takknemlig for alt den har gitt meg til nå.
For du hadde vært på TIL-kamp før du begynte i TIL?
- Ja, det hadde jeg. Det var egentlig det første man gjorde når man flyttet til Tromsø, det å gå på TIL-kamp. Jeg rakk akkurat ikke Chelsea-kampen i 97. Men jeg har fått med meg mange morsomme øyeblikk fra Alfheim. Både fra sørenden, nordenden og Store Stå. Og hele gjengen. Mange store kamper. Den kampen jeg kanskje husker best er den 2004-kampen mot Rosenborg der vi vant 4-1. Det var enormt med folk på Alfheim og ei stemning som jeg aldri glemmer. Jeg stod midt på det som nå er tribune vest, og jeg husker at Boa kom og sa i roperten: "trekk sammen, trekk sammen". Det var på det nivået. Jeg var vel stort sett og så på alle kampene på Alfheim.
Og William som liten spiller?
- Vi var et kompisgjeng som spilte sammen i TIL som brukte mange timer på stort sett alle grusbanene i Workinnmarka og på Charlottenlund. Det har blitt noen gruskamper der, i tillegg til alle kampene på grusen utenfor Alfheims stadion. Oppveksten min har på mange måter vært TIL, og jeg sitter igjen med unike opplevelser fra tiden. Det har blitt noen turneringer. Både rundt omkring i Tromsø sommer som vinter og rundt omkring i Troms også, Bardufoss, Senja og Silsand. Og vi var på turnering i Narvik, i Sverige og i Danmark. I Sverige var vi i Piteå og i Borlänge. I Danmark var vi med på Tivoli Cup. Og jeg mener jeg var småguttespiller da vi var i Norway Cup. Det var en kjempefin opplevelse selv om vi ikke kom så langt. Veldig gøy å oppleve.
Du rakk å få med deg minst 60 kamper i serie/cup i Norge fra juniorfotball og ut?
- Jeg er takknemlig for alle kampene jeg fikk ha på meg den røde og hvite drakten. På statistikk.til.no har jeg 37 kamper for A-laget, fordelt på Eliteserine, 1. divisjon, cup og Europacup.
Du har i hvert fall to mål for TIL 2?
- Ja. Og et for A-laget. Men for TIL 2 minnes jeg at jeg har flere. Et mot Strømsgodset 2, et mot Mjølner og et mot Moss. Det ene var her på Alfheim. Det kommer et innlegg fra høyrekant og jeg kommer på skrå inn fra venstrekant og setter den i mål. Og den kampen mot Moss, det var borte, på Melløs. Det var en viktig kamp. Da vi var der så styrtregna det og det var elendige forhold på en gressbane. Vi hadde mulighet til å berge plassen. Målet kom etter en corner. Og vi vant 3-2.
De to andre målscorerne?
- Jeg minnes at det var Mikael Ingebrigtsen og Ulrik Yttergård Jenssen, eller kan det ha vært Runar Espejord. Jeg mener at det var Ulrik som scoret.
Dine beste år var tunge år for TIL?
- Ja, det var det. 2013 og 2014. Men i 12 og 13 så spilte jeg en rekke Europakamper. Mellom 12 og 14 spilte jeg 9 Europakamper. Jeg startet da vi spilte hjemme mot Tottenham, jeg startet da vi spilte hjemme mot Anzhi og jeg har spilt mot Tartu, Vikingur og Sheriff. Og noen flere lag.
- Borte mot Tottenham så satt jeg på benken. Jeg tror at som lag så var vi rett og slett ikke god nok der. Men det var en opplevelse å oppleve fotball på en slik arena.
2012 slutta jo på verste vis. Så var det to tunge år. Og så møtte William veggen?
- Ja, det stemmer. Starten av 2015.
For enhver TIL-supporter så var det tøffe tak det å se at du ble borte så lenge på den måten!
- Det er jo hyggelig å høre. Det var en veldig vanskelig periode. At jeg ikke kunne gjøre det jeg hadde mest lyst til å gjøre, det å trene og spille fotball, det å være en del av laget. Når man er i så dårlig forfatning at man knapt klarer å gå ut av leiligheta, så er man dårlig.
Du er jo slett ikke en person som frivillig legger seg ned og venter.
- Nei, det er jeg definitivt ikke. Det er kanskje min styrke at jeg til enhver tid gjorde alt mulig for å bli best mulig. Når man havner i en sånn situasjon så bruker man litt tid på å reflektere over det at man ikke kan gjøre det man har mest lyst til å gjøre. Men samtidig må man se positivt på det, se på framtida. Du må jo legge opp hver dag med tanke på at du en dag skal kunne fungere igjen, både som fotballspiller og generelt i livet. Jeg tror ikke man er tjent med å grave seg ned selv om det er fryktelig vanskelig der og da. Jeg prøver å finne de positive tingene i hver eneste dag, selv om den positive tingen kanskje bare var det å ta en kopp ut av oppvaskmaskinen, så var det likevel en positiv ting.
- Man er ikke tjent med å grave seg ned. Da er sannsynligheten stor for at man graver et dypere hull som det er enda vanskeligere å komme seg ut av.
- Både 2015 og 2016 ble brukt mye på opptrening, men jeg fikk ikke de svarene jeg ønsket.
- Så i 2017 kom jeg så langt at jeg fikk et innhopp i en kamp. Det var jo en kjempeopplevelse etter flere år på sidelinja. Det var en kamp for TIL B. Ola Rismo var trener så det var dj..... artig. Så er det et "fun fact" i dag at han gikk videre med A-laget og jeg gikk mot andre mål. Det var en artig opplevelse. Og stort. Det var en kamp i september 2017.
- Til tross for at jeg fikk oppleve en kamp i slutten av 2017 fikk jeg ikke den responsen jeg ønsket av treningen. Jeg hadde sittet nok timer på ergometersykkelen og vært nok timer i gymmen, men jeg fikk ikke den progresjonen jeg ønsket. Derfor tok jeg den beslutningen at jeg hadde lyst til å gjøre noe annet med livet mitt. Jeg hadde lyst på flere oppturer enn nedturer. Kanskje brukte jeg de årene som skadet på å fordøye at fotballkarrieren var over. På den måten ble nok overgangen til noe nytt enklere, selv om det ikke var helt nytt i og med at jeg fikk muligheten til å fortsette og være i fotballen, bare i en annen rolle.
Føler du at de erfaringene du gjorde der har gjort det lettere for deg å kommunisere med de som kommer etter deg og som også kan oppleve tunge perioder?
- Ja, det tror jeg absolutt. Jeg kan jo sette meg inn i noen sko som ikke alle har opplevd. Det har gitt meg styrke til å rådgi de som kommer opp om de ønsker det selv. Nå er det aldri et fasitsvar på hva som skal til for å lykkes, men det å ha noen og prate med kan være verdifullt om tilliten er tilstede. Det artigste jeg vet er når unge spillere som har lyst til å lykkes kommer opp, og så se at de lykkes. Det er superinspirerende. Og da har jeg ekstra lyst til å hjelpe. Og det hender jo at de eldre spillerne kan ha tunge perioder. Og da kan man jo reflektere med dem omkring det på flere ulike plan.
Og erfaringer du har tatt med deg gjennom jobben din i TIL etter spillerkarrieren?
- Det er mange. Jeg har på mange måter vært gjennom vært innom hele verdikjeden i klubben, gjennom yngres, gjennom akademiet og gjennom A-laget. Når jeg da gikk over til administrasjon så var det jo veldig fint å vite hvordan hverdagen i de ulike avdelingene er. Med det fikk jeg en større forståelse av hvordan en fotballklubb drives, og hva som skal til på de ulike nivåene. Det er for eksempel helt forskjellige tankesett i yngres og på et A-lag i hva som er målene.
Din favorittrett?
- Taco, men i det siste har jeg spist bidos vede et par anledninger, og det er jeg blitt ekstremt glad i.
Var det mange tilskuere på kampen mot Sarpsborg?
- Det var i overkant av 2000, men absolutt alle som var på Alfheim leverte stemning, og spesielt supporterklubbene våre Forza og Isberget leverte på et høyt nivå. Det gleder meg enormt å se hva som er i emning der og det håper jeg vi kan bygge videre på.
Neste kamp blir det vel bedre stemning? Det er vi vel enige om. Og skal William rigge til da også?
- Stemningen mot Sarpsborg var upåklagelig hvis vi ser vi bort fra resultatet som selvsagt bidrar til å sette tonen. Nei, jeg har arrangert min siste kamp. Jeg er ikke her når vi møter Vålerenga, men vil bistå inn mot kampen med forberedelser. Hvis jeg er i byen, så skal jeg på kampen, men Christopher Vonheim og jeg har en hektisk timeplan fremover. Når jeg er hjemme i Tromsø og det er kamp så har Boa (Hans-Thore Hanssen) lovet at jeg skal få være hans sikkerhetsassistent, så det gleder jeg meg til.
Det er jo litt som om en liten vegg ramler ut av Alfheim når William går ut av døra, men William vil jo alltid støtte TIL?
- Ja, TIL har alltid vært, og vil alltid være en viktig del av meg. Jeg er den første som kommer på Alfheim når jeg har mulighet til det. Og er jeg i byen så gleder jeg meg til å ha en annen vertskapsrolle enn det jeg har i dag. Jeg ser frem til mange gode øyeblikk her sammen med enormt flotte folk. Det er folkene som er viktige, og det er de som gjør at klubben er det den er i dag. Klubben betyr ekstremt mye for veldig mange. Det er folkene og alle som bidrar med stort og smått som gjør klubben unik. Våre supportere, frivillige, ansatte, spillere, media, samarbeidspartnere. I fare for å glemme noen, absolutt alle, for det er veldig mange som bidrar.
- Nå er det jo veldig spennende, og klubben har et ekstremt potensial, både lokalt og globalt. Det at vi er verdens nordligste profesjonelle fotballklubb har en dimensjon som er veldig uutforsket enda. Hvis du bare ser hvor vi er plassert på jordkloden så er det ganske unikt at vi spiller fotball her. Snøen laver ned mens du og jeg snakker her nå. At vi er her oppe gir oss noen unike muligheter som ingen andre klubber har i dag. Det tror jeg vi kan utnytte i større grad i framtiden.
Williams nye hverdag
- Det Vonheim og jeg skal gjøre er å fortsette å lage kunnskapsbasert innhold til de som ønsker å skape noe. Både for bedrifter og de som jobber med en personlig merkevare. Vi ønsker å bidra til å øke kunnskapsnivået. Og spesielt inn mot hav, shipping og energisektoren. Vi har flere følere der ute som er veldig interessante. Det er jo et medieselskap vi i teorien bygger, med de synergiene som ligger i det er utrolig spennende.
Ønsker du å vite mer om William og Christopher sin reise kan du følge de på sosiale medier og via deres YouTube-kanal.
Det var jo kanskje litt dumt at Gutan ga deg en slik siste kamp som arrangementsansvarlig?
- Ja, det kan man jo si, men vi er et lag alle sammen! Vi taper og vinner i lag, så jeg gleder meg allerede til neste match. Det er ikke på dager som den mot Sarpsborg at man skal grave i hverandre. Da vet vi alle at vi ikke har gjort en god nok jobb. Trekk frem det som er positivt når det er riktig. Så kan man heller gå på kammerset og bruke tid på det som ikke var bra nok. Alle som var utpå der vet at det at det ikke var bra nok, og da blir ønsket om å revansjere seg enda sterkere inn mot neste kamp.
- Avslutningsvis må jeg få si at vi har en fantastisk klubb som alle skal være stolte av å ha i byen og landsdelen. La oss sammen bygge stein på stein slik at vi får store opplevelser sammen i fremtiden.
