Det første målet var spesielt

Du jobber fortsatt for Ishavskraft?

- Ja, jeg jobber for Ishavskraft. Jobber som salgssjef bedrift og jobber med store landsdekkende næringsvirksomheter i Norge. Og en del lokale virksomheter som f.eks. Bakehuset Nord-Norge og Mack. Sånne kunder.

Et greit marked å selge i nå?

- Vel, det har jo vært litt tøffe tider.

I Mack så har du jo gamle kjenninger?

- Jada, Robin Berntsen kjenner jeg jo godt, og Roger Lange. Og så er det en som jeg er onkel til som også jobber der, Vegard Nilsen.

Men hvis jeg skal begynne med begynnelsen, et litt merkelig spørsmål: hva er ditt forhold til bandet U2?

- Ikke en av mine favoritter, for å si det rett ut! Jeg er nok mer fan av progrock og litt jazzrock og den sjangeren der. Og så har jeg noen gamle helter som Deep Purple, Little Feat, David Bowie og Jeff Beck. Og så kan jeg jo ta med Neil Young og Prince.

Det var jo betryggende og morsomt å høre at du ikke gikk i retning U2. Årsaken til at jeg spurte om dem er jo at Bono er født på samme dag som deg.

- Ok. Da lærte jeg noe nytt i dag. Det var jeg faktisk ikke klar over. Det burde jeg jo kanskje fått med meg. Men U2 og Bono har aldri vært min greie. 

Samme sletta har du kanskje vært på som trener i aldersbestemt?

- Nei, det var ikke så mye kamper der i aldersbestemt. Det kan hende at TUIL-kunsten hadde noen kamper der. Men det var stort sett bedriftskamper på Mandelasletta. Men jeg har sikkert vært der. Jeg har jo vært rundt på stort sett alle banene her siden jeg var trener for Jacob fra han var 6 år til han ble 12. Vi var rundt omkring på alle små baner på øya, på Kvaløya og på fastlandet.

Du nevnte Jakob, og endelig er jo han lenger enn deg - både seriemester og cupmester!

- Ja, og i samme år. Det er en stor prestasjon. Det har gått veldig bra med han karrieremessig, og han har fått komme til en større klubb. Jeg vet ikke hvor mange fra Tromsø som har klart å bli seriemester og cupmester i samme år.

Det i hvert fall en stolt pappa jeg snakker med?

- Klart det. Det blir man jo. Kjempestolt over det han har gjort og det han gjør.

Og da han slo gjennom så var jo du nevnt i nesten hver eneste kamp: sønn av tidligere TIL-spiller Tore Nilsen?

- Jaja, sånn er det. Jeg prøver å holde en lav profil.

Er det andre arvinger som Tore Nilsen er stolt over?

- Ja, det er det. Min eldste datter som bor i Oslo, min eldste sønn som bor på Lillestrøm, og faktisk jobber på markedssida for LSK, og så har jeg en stedatter som bor i Ålesund. Og alle disse er jeg kjempestolt over. Dem har gode jobber alle sammen og klarer seg bra. Og barnebarn har jeg jo selvfølgelig også.

Du startet som veldig ung, og bodde en plass på Dramsveien?

- Ja, jeg bruker å si at jeg var klemt mellom Bukta og Storskogen. Det var jo ei litt sånn tøff tid, tilværelsen før. Litt slossing. Om kanskje litt kriging mellom særlig Bukta og Storskogen. Jeg kunne jo risikere å få meg litt juling hvis jeg havnet ned i Bukta. Og så kunne jeg få litt juling hvis jeg havnet i Storskogen. Men heldigvis så var det mye fotballspillere både i Bukta og i Storskogen. Så det gikk som oftest bra. Men det var tøffe tider på slutten av sekstitallet og begynnelsen av 70-tallet.

Klemt mellom Bukta og Storskogen, på Dramsveien nær Bendiksenbakken?

- Ja, rett på sørsida av Bendiksenbakken. Tre-fire hus sør for bakken.

Så du måtte nesten ned i Bukta eller opp til Valhall for å spille fotball?

- Jada, vi var og spilte litt på Valhall, litt sånt sent på kvelden når alt var ferdig. Vi fikk jo egentlig ikke lov til det og ble jo jaga bort. Men vi måtte jo ha litt gress under knottene og det var det jo ikke så ofte vi fikk til. Så stadig vekk var det jo en vaktmester som kom kjørende og da måtte vi jo bare stikke av i full fart, hive syklene over gjerdet og komme oss av gårde. Og det var sent på kveldene vi spilte der - i midnattssol.

Er du arvelig belastet, har dine foreldre drevet med idrett?

- Ja, modern spilte håndball. Og fadern spilte fotball. Men det var i GIL - Godtemplaridrettslaget. Så jeg er kanskje litt arvelig belastet. Vet ikke. Og så har jeg en eldre bror som spilte fotball. Han var med i A-stallen i TIL et år. Han har ikke så mange kamper som broren sin, for å si det sånn.

Eldre enn deg og heter Bjørn? Han står med en håndfull kamper for TIL. Mens du har 384 kamper. Stemmer det?

- 368 mener jeg?

Vel, nederst på siden hos TIL så står det 368, men i teksten står det 384. 316 seriekamper og 68 cupkamper. Det skulle bli 384. Men angående GIL, det er jo mange som for eksempel ikke vet hvorfor det heter Templarheimen.

- Ja, akkurat. Og der var jeg mye i barndommen.

Og du begynte i Fløya da du begynte med organisert fotball

- Ja, jeg spilte en sesong i Fløya. Men det var et litt sånt dårlig opplegg, så da ble det TIL da jeg ble første års puttespiller. Så jeg begynte med organisert fotball da jeg var 6 år.

Var det en dyr overgang da du gikk til TIL?

- Nei, det var alt for tidlig. Det var ingen overgangssum å snakke om. Det var faktisk sånn at min bror Bjørn og journalisten Egil Pettersen ble trenere for oss. Og de var trenere for oss i hvert fall et år, kanskje to. Egil Pettersen spilte vel som keeper på gutte- og kanskje opp til juniornivå. Han spilte i hvert fall samtidig med min bror.

Noen festlige minner fra den tida da du var liten og spilte aldersbestemt fotball i TIL?

- Jeg husker ikke så veldig mye fra det, men vi hadde jo et bra lag. Vi vant mange kamper og ble bymester og kretsmester. Og vi hadde mye kriging med TUIL, blant annet. Det var liksom de tøffeste kampene når vi skulle over på TIF'en i Tromsdalen og spille mot dem. Det var bestandig jevne kamper. Noen ganger tapte vi. Og noen ganger vant vi. Det var kriging. Hjemmebanen vår var jo grusen på Alfheim. Av og til kunne vi få en gresskamp på sommeren, enten i juli eller tidlig august. Men stort sett var det grus vi spilte på.

Den som mange forbinder med en parkeringsplass?

- Ja.

- Men så var det jo løkkefotball i tillegg. Den NITO-serien, løkkefotballserien som gikk i Tromsø. Den startet vel i begynnelsen av syttitallet. Der var man jo ivrig med. Der spilte jeg på laget som het Konk. Vi holdt til rundt Kvamstykket. Vi hadde hjemmebane bak den gamle barnehagen, den som lå der før de bygde den nye. Vi kalte den banen for Konk-banen.

- Det var jo utrolig hva de fikk til de som arrangerte dette. Det var jo et svært opplegg. At det gikk i hop det der, det er jo helt utrolig. Alt organisert av barn, for barn. Man spilte mer løkkefotball den tida der, enn det man spilte av kamper for TIL. Det gikk i fotball hele tida. Og så måtte man av og til være dommer også. Det gikk i omgang å være dommer. Hvert lag måtte stille med X antall dommere for å dømme kamper. Det var et svært opplegg.

Tore Larsen som spilte for TIL en periode bodde på en hybel i det bygget der barnehagen var før. Sier det navnet noe?

- Jajaja, han bodde jo der på Kvamstykket. Han kjenner jeg jo. Han var jo utrolig, han brukte jo å være der og spille sammen med oss. Han spilte jo på TIL da, og var jo en av de store heltene for oss. Han var veldig grei, så han likte vi godt. Og vi syntes det var tøft at han spilte sammen med oss.

Turneringer som liten?

- Ja, vi var jo i Norway Cup. Fikk bare med meg en gang der. Men selvfølgelig var vi jo i andre turneringer. Blant annet i Narvik og Gratangen og sånt forskjellig. Mest turneringer her omkring, ikke så lange reiser.

Gunnar Wilhelmsen sa han var i Norway Cup første gang TIL-lag var der. Du var vel noe etter? Han mintes at de bodde på Lambertseter skole.

- Der bodde faktisk vi også. Men Gunnar la jo opp som spiller veldig tidlig, og ble fotballformann veldig tidlig. En visjonær fotballformann som hadde idéer om hvordan TIL skulle komme seg opp i øverste divisjon.

Det var kanskje du som skjøv Gunnar Wilhelmsen ut av forsvar?

- Mnei, jeg spilte jo litt sånn høyreback og venstreback. Jeg tror bare han fant ut at det her orket han ikke lenger.

Debuten din på A-laget, husker du den?

- Den husker jeg faktisk. Det var en cupkamp mot Lyngen på Vallhall. Det var min første offisielle kamp for A-laget. Det må ha vært i begynnelsen av juni i 77. Jeg hadde akkurat fylt 17 år.

5. juni 1987, 800 tilskuere på Valhall. Resultatet husker også kanskje? Førsterundekamp i cupen.

- Vant vi 2-1 eller 3-1 eller noe sånt?

2-1. Og der står det i omtale av den kampen: "I forsvaret hadde TIL satt inn unge Tore Nilsen og han kom godt fra sin oppgave".

- Ja, gikk i så aller verst, husker jeg. Spilte sammen med Hjalmar Lyngmo i midtforsvaret, en gammel Kåfjording. Han var i hvert fall mye eldre enn meg da. Det var artig det.

Du hadde en del eldre rundt deg som ga deg trygghet kanskje?

- De yngste var jo Trond-Steinar og meg. Vi kom opp i A-stallen i lag. Det var bra å ha noen der som man kjente godt.

Trond Steinar hadde jo nær slekt som også var en del av stallen da?

- Ja, søskenbarnet, han Johnny.

Så debuterte du i serien bare to dager etterpå?

- Ja det kan vel stemme det, men husker ikke hvem det var mot.

Det var mot Fløya. Det ble 2-2 og det stod 2-2 også ved pause. For da var dere i TITO-serien.

- Stemmer det. Tredjedivisjonen.

Andre runde i cupen, debutåret ditt, husker du den?

- Tapte vi da? Var det Skjervøy eller noe sånt? Nei, det var borte mot Glimt. Og vi tapte 9-0. Jeg tror det var 7-0 til pause.

Igjen har Tore Nilsen helt rett. Og i omtale av den kampen så står det at hvis Glimt hadde kjørt på i andre omgang som i første omgang så kunne det like godt endt med 19-0 eller 20-0.

- Ja, det var da man skjønte at det var et stykke opp. Men det var lærdom. Jeg husker at Arne Hanssen spilte den kampen. Storspissen til Glimt og så stod jeg der som en sped 17-åring, og han stor og sterk. Han pratet litt "kompis" med meg, så rykket han fra, og så scorte han. Jeg forbante meg på at det der skulle ikke skje igjen. Og det kan hende at Sturla Solberg som senere kom til Tromsø også spilte den kampen.

Husker du ditt første mål for TIL.

- Nei, det husker jeg altså ikke.

Det er året etterpå og du har blitt 18 år.

- Okei, da spilte jeg også litt på midtbanen, og litt back og litt forskjellig.

Det var TIL mot Mjølner hjemme, 5. juli 78. Og da vant dere 3-1. I tekstender så står det: "Allerede i første minutt av annen omgang, nettopp mens publikum belaget seg på at TILs forsvarskamp bar i gang i motvinden, kom et overlegg fra høyresiden, overlegget satte Terje Nikolaysen i stolpen, og returen satte Tore Nilsen behersket i mål."

- Mot Mjølner? Jaja, har jo hatt noen kamper mot Mjølner, eller krig mot Mjølner. Det kan hende jeg spilte på midtbanen da. Gjorde jo det i begynnelsen av karrieren. Det var jo bra å få litt erfaring med det også.

Det neste målet ditt, det var i neste cup-runde det samme året. Det var hjemme mot Harstad. Der står det: "Hyggelig var det at unggutten Tore Nilsen kunne gi TIL 2-1, og et psykisk meget viktig mål bare minutter før omgangens slutt. Han gikk opp på et innlegg fra Arve Antonsen. Ballen traff Tore på pannebrasken, men ballen føk i tverrliggeren. Men Tore var rask frampå på returen og styrte ballen sikkert i mål på hodet."

- Jeg burde jo selvfølgelig huske de målene. Men det har skjedd så mye annet, så de få målene jeg scorte husker jeg ikke så godt.

De få? Det står 12 mål til sammen, fem i cupkamper og syv i seriekamper. Det henger jo mer sammen med posisjon og rolle i laget. Målfarlig kunne du vel være om du bare var i riktig posisjon?

- Jada, det hendte av og til at jeg fikk et cornermål eller frisparkmål om jeg ble sendt opp.

Du og din makker i forsvaret i mange år, Tor Pedersen, dere hadde et fryktelig godt samarbeid uten at dere nødvendigvis sa så mye til hverandre?

- Når vi hadde spilt noen kamper i lag så lærte vi jo selvfølgelig hverandre å kjenne, både styrker og svakheter. Og vi prøvde jo selvfølgelig i minst mulig grad å vise våre svakheter. Vi hadde et veldig bra samarbeid, og jeg visste bestandig hvor han var og han visste hvor jeg var. Han var jo den røffe og harde duellspilleren som oftest tok de tøffe duellene, så kunne jeg bare ligge bak og lese og plukke opp restene etter Tor. Vi hadde ei god arbeidsfordeling, det hadde vi.

Men jeg er sikker på at hvis jeg snakker med han så kunne han også komme til å si at han kunne ligge bak og plukke opp restene etter deg.

- Jada, men han var jo beintøff og vanvittig tøff i duellene.

Men et samarbeid der begge visste hvem som skulle støte og hvem som skulle sikre?

- Jo, men det hadde jo litt med hvordan oppspillet kom, hvor vi stod og sånn, så det gikk litt på automatikken hvem som gjorde hva. Vi spilte jo mye sone da, så da ga det seg jo mye selv hvem som skulle støte og hvem som skulle falle, om vi begge måtte falle eller spille offside.

Jeg synes du drar det litt ned, for det var jo en prestasjon i seg selv?

- Ja, det var det kanskje på den tida. Vi var i hvert fall kjent for å være et bra stopperpar. Det vet jeg. Det var ikke så enkelt å møte oss, det vet jeg.

Har sett det nevnt som Norges beste stopperpar en eller annen plass. I sort på hvitt.

- Ja, jeg vet at det har vært nevnt. Det må man bare ta til seg.

Så skal jeg frem til august 78, 6. august og Mosjøen IL mot TIL på Kippermoen. Husker Nilsen noe derfra?

- Det var vel det at jeg fikk et rødt kort. Det var fullstendig ufortjent. Jeg var helt uskyldig. I hvert fall så følte jeg selv at det var helt ufortjent. Og det var helt uforståelig. Det kan hende det var korrekt, men der og da så føltes det urettferdig. De mente jeg hadde sparket en spiller. Det var jo faren til han som spilte på TIL, som nå spiller på Fredrikstad, Per Drage, far til Thomas Drage. Han viste frem noen helt vanvittige skuespillertalenter.

Moden for Nordland Teater?

- Moden for en Oscarpris, mente jeg da. Jeg mener han overdrev. Noen ganger får du det mot deg. Noen ganger får du det ikke mot deg. Sånn er det. Jeg tror vi vant den kampen. Tror det var uavgjort da jeg gikk ut, og så vant vi. Derfor har jeg selvfølgelig fått tyn for at jeg gikk ut. Det ble sagt at det var bra at jeg gikk ut, for da kunne vi begynne å spille ordentlig. Og vi vant med 2-1?

Det stemmer at det var 1-1 til pause og du gikk ut tidlig i andre omgang, så det var nok fortsatt uavgjort da. Og konklusjonen er altså at ti mann på banen uten Tore Nilsen er bedre enn elleve mann på banen med Tore Nilsen, ha ha?

- Jada. Jeg fikk høre den. Det var mye fleiping på det.

"Nilsen ble regelrett lagt ned, og sekundene etterpå ble han oppfattet slik at han hadde slått en Mosjøen-spiller. Det røde kortet kom frem, en ufortåelig utvising, den "forulempede" Mosjøen-spiller viste stort skuespillertalent." Les mer

Se også omtale av kampen i henholdsvis Bladet Tromsø mandag 7. august og Helgeland Arbeiderblad samme dag. Begge ligger tilgjengelig i avissøk på nb.no

I 79 og 80 så ser ut som du spiller mye midtbane?

- Det kan stemme det, så ble det vel stopper etter hvert. I debutsesongen min så var det Peter Drecker som var trener. Det var han som på en måte fikk ungguttene Trond Steinar og meg opp. Han hadde trua på oss og lot oss spille. Han var en veldig fin trener.

Og en viktig idrettsperson for Tromsø, kan man vel si?

- Helt klart. På mange fronter. Både med fotball og volleyball. Prellball husker jeg også at han innførte.

Men når det gjelder deg som midtbanespiller så finner man blant annet dette fra en hjemmekamp mot Lyn i 1979: "...men TILs midtbanespillere med Tore Nilsen og Tommy Olsen i hovedrollen maktet å rive Lyns spill helt fra fødselen av." Les mer

- Ja, ja. Det kan stemme det. Jeg var veldig god på hodet, faktisk. Tapte veldig få hodedueller. I hvert fall når jeg spilte på midtbanen.

Det var jo en av måtene som både Tor Pedersen og du klarerte på der bak?

- Ja, det stemmer det.

Etter den Lynkampen i juli 79 så kommer det et tap på hjemmebane. Et tap mot en klubb som Jacob kjenner litt til nå?

- Ja, vi tapte jo mange kamper det året. Spilte i andredivisjonen, avdeling B.

Ja, rykket opp et nivå. Og et tap hjemme mot Molde. 0-6.

- Ja, det stemmer det. Spilte ikke Åge Hareide på Molde da?

Ja, det var 0-1 til pause. Og det står altså: "Tore Nilsen hos TIL var en av første omgangs fremtredende spillere. En mer kjent spiller i norsk fotball, Åge Hareide, ble fullstendig overspilt av sin yngre motstander."

- Ja. Jeg husker at jeg blant annet knuste han i hodedueller. Det var han ikke vant til. Han skjønte ingen ting av hva som kom.

Han er jo et par centimeter høyere enn deg den dag i dag?

- Joda, det er han sikkert, men det handler vel mye om å "time", gå opp på rett tidspunkt så nytter det ingen ting at han var større. Timing og spenst.

Jeg snakket jo tidligere med Merete Johansen. Kanskje ikke den høyeste keeperen, men utrolig timing og spenst.

- Ja. Og hun var utrolig viktig for Jacob da han bestemte seg for å bli keeper. Hun fikk luket av han småting slik at han ble en teknisk god keeper. Det har Merete stått for og hun har gjort en fantastisk jobb med han da han var ung. Hun var viktig for Jacob.

Og viktig for en god del andre? Hun har jo elever rundt land og strand?

- Ja, en veldig flink trener.

Men det var kult å knuse Åge Hareide i hodeduell?

- Ja, det husker jeg at jeg syntes det var. Det var artig det, for en ung gutt.

Det der var jo ei tid med liv og røre på Alfheim, selv om man ikke hadde supporterklubber? Føltes det ikke sånn?

- Ja, det var bra trøkk på Alfheim. Vi hadde jo et gjeng der som kalte seg for Store Stå som lagde liv og røre. Det var god stemning og mye folk på kampene. Jeg kjenner de fleste av de som stod der. Det var artig og mange kommentarer. Det er vel ikke alle av de kommentarene som egner seg på trykk, men det var mye morsomt.

Jeg skal snart avslutte sitat fra gamle dager, men gjennomgående på tampen av 79 og så sesongen 80 så står det gjerne slikt som dette: "Banens beste spiller var Tore Nilsen", "TILs beste spillere var Roald Jan Pedersen og Tore Nilsen", "banens beste spillere var Arve Antonsen og Tore Nilsen", "banens beste spiller Tore Nilsen nok en gang", "banens beste spiller var nok en gang Tore Nilsen" osv. Så 1980 var kanskje det første skikkelig gode året ditt?

- Ja, kanskje. Jeg var jo ung og kanskje litt sånn opp og ned i prestasjoner. Og så var det vel stort sett sånn at jeg fikk stigning fra sesong til sesong, etter hvert som jeg fikk rutine og mer tro på seg selv, og alt det der. Artig å kjenne at jeg hadde progresjon.

Så hadde du vært mer flyttbar og verden vært annerledes så hadde vi kanskje ikke fått nyte godt av deg med 10-12 år i rødt og hvitt?

- Det var det var andre tider. Det var faktisk ikke enkelt for en spiller fra Nord-Norge å bli sett, og bli oppdaget av klubber sørpå. Det var mye mindre av sånt. Det var på en måte enkeltspillere som på en måte dro sørover. Men man hadde det jo fint i Tromsø. Det var sånn det var.

Det var ikke så mange abonnement på Nordlys og bladet Tromsø på Ullevål?

- Sikkert ikke, ha ha.

Men som sagt, gjennomgående mye ros av det arbeidet du og dere la ned i de bakre rekker. Det var vel den første gangen man brukte "Fort Alfheim"? Man brukte vel aldri uttrykket "Fort Valhall"?

- Ja, vi vant jo mye hjemme. Og så var vi ikke så veldig gode på bortebane i den tida der. Det var bare sånn det var.

Jeg skal ta for meg en kamp fra 81. Dette er også en kamp på Aspmyra, en seriekamp?

- Var det mot Grand eller Glimt?

Det var mot Glimt. Og der står det: "... men nå var det ikke bare ineffektiviteten hos Glimt som bidro til at TIL fikk to poeng. Truls Jensen og Tore Nilsen spilte glimrende. De tok luven fra Harald Berg & co."

- Okei. Der ser du. Det hadde jeg glemt.

0-1. Det svinger i fotball. Og man har hatt seire på Aspmyra før?

- Jada. Vi hadde jo seire der. Og når Glimt var nede og vi møttes i cupen, så slo vi jo Glimt.

1985. Da vet du hva jeg tenker på?

- Ja, det er vel de to opprykkskampene?

Ja, og først 13. oktober 85, hjemme på Valhall. Drøyt tre og et halvt tusen tilskuere, noe som var ganske mye til å være den gang da.

- Sogndal, Og vi vant 1-0? Og Eivind Andreassen scorte?

De som starta var Bjarte, Sunny, Tor P, du, Trond Steinar, Sigmund Forfang, Truls, Tore Rismo, Lars Espejord, Eivind Andreassen og Høgmo. Det står at det var en kamp full av nerver?

- Ja, vi var sikkert tatt av at det var en kamp som betydde noe. Det var tøffe tak. Vi sleit oss til en seier. Og det var bare dette at vi måtte vinne.

TIL tok andreplassen i avdeling B. Sogndal tok andreplass i avdeling A.

- Ja, og Strømmen rykket direkte opp fra vår avdeling. Det var en sånn kuriositet at Eivind Andreassen, som spilte vårsesongen med Strømmen, ble seriemester der og så rykket han opp med oss.

- Moss hadde jo endt opp på kvalik i 1. divisjonen og fikk fordelen med å spille siste kvalikkamp hjemme.

Det står at Sogndal hadde ikke så mye å levere på topp mot TIL. Dere jobbet mot kulingen, sikker Balsfjordvinden?

- Jada. Det var kaldt på Valhall. Og så var det jo borte mot Moss. Og den kampen husker jeg faktisk litt av. Jeg tror faktisk vi spilte en god kamp. Det var vi som styrte kampen og hadde noen store sjanser til å øke til både 2 og 3-0. Og så fikk de jo selvfølgelig et straffe sånn helt på kampen som gjorde at alle sammen husker den kampen, og den dramatikken.

I skriveriene fra den kampen så står det at flere av dere i de bakre rekker hos TIL stod i fare for å lage flere straffespark?

- Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Det var jo en hard batalje mot et tøft lag. De hadde jo mange gode spillere på Moss da. Vi klarte jo å vinne på dramatisk vis ved at han Bjarte reddet straffen helt på slutten der.

Det sies jo at dommer Svein-Inge Thime fortalte Bjarte hvilket hjørne straffen ville bli slått i?

- Nei, det kan hende, selvfølgelig. Men jeg tror det var mer spekulasjoner etterpå. Han var jo en veldig fin dommer, Svein-Inge Thime. Han hadde glimt i øyet. En av de få.

Men så, året etterpå.

- Vel, da havner jo vi på kvalikplass. Og så skal vi spille cupfinale. Og så skal vi spille den siste kvalikkampen onsdagen etter cupfinalen. Det var spesielt. Vi var liksom ikke ferdig etter cupfinalen. Vi måtte spille en kamp til.

Var stemninga stor i garderoben før kamp?

- Vel, vi var vel litt preget av stundens alvor. Men vi hadde litt trua på at vi kunne gjøre en bra kamp. Vi hadde jo ikke så lenge før den cupfinalen, jeg tror det var 2-3 uker tidligere, da spilte vi mot Lillestrøm hjemme. Og vi vant på et litt sånt lurvete Valhall og sne i lufta og sånn. Vi hadde fått trua på at de ikke var helt umulig å slå. Men det var vel ingen utenom oss som trodde at vi skulle klare å slå Lillestrøm. De ble vel seriemestere det året og var det beste laget i Norge på den tida der. Jeg husker at VG skrev at Lillestrøm var tidenes favoritt på lederplass i sportsdelen på lørdag før kamp. Og så måtte de selvfølgelig krype til korset på mandagen og beklage i den samme spalten.

Husker du noe fra semifinalen?

- Ja, det var jo den vi spilte borte mot Djerv 1919 i Haugesund. Og det var Per Høgmo som headet inn den forløsende scoringen. Vi vant jo bare 1-0. Et av hans få mål på hodet. Han var jo ikke akkurat verdens beste hodespiller.

I det 78. minutt. Det skrives at han stupte mot straffemerket?

- Ja, det var ei stupheading på ei tung og våt gressmatte på Haugesund Stadion.

Sang du ofte i garderoben?

- Vi hadde jo noen sånne heiarop og sånt.

Det påstås at da dere vant mot Djerv så sang dere "Vi er røde, vi er hvide", altså den danske sangen i garderoben?

- Det kan stemme det. Jeg husker ikke helt om det var sånn for vi var helt euforiske etter å ha vunnet den kampen. Vi ble til og med invitert til det som Djerv 1919 hadde planlagt som seiersfest etter kamp. Vi ble invitert til banketten og de hadde invitert inn blant annet Rolf Hovden (norsk sportsjournalist og TV-kjendis) som konferansier. Men vi var ikke så lenge der. Det var noe mat og så forsvant vi fort. Det var ikke noe blivende sted, ha. Det var ei slukøret forsamling som satt igjen der.

Det kan være farlig å bestille seiersfesten på forhånd.

- Ja, det er sant.

- Cupfinalen var en fantastisk opplevelse. Vi var selvfølgelig heldige som fikk den scoringa med Nils. Vi har ofte fleipet med at han bare forsøkte å klarere. Og så den 2-0-scoringa etter en corner. Så lå vel kampen og vippet i andreomgangen og Lillestrøm reduserte til 2-1. Men så plutselig dukket Truls opp og satte 3-1. Og Rismo satte 4-1 og da var selvfølgelig løpet kjørt.

Og veldig lite tid til bankett.

- Ja, vi skulle jo forberede oss til kvalikkampen. På den tida så var det jo bankett på Grand Hotell etter kamp. Og vinnerlaget sitter på den ene sida, og taperlaget på den andre sida. Men for oss var det jo ikke snakk om å ta løs og ha en fest, fordi vi skulle jo spille kamp igjen allerede onsdag. Vi dro på Grand for å spise og så var det avgårde til Svinesund i buss hvor vi skulle være frem til kvalikkampen. Det var en gammel Tromsøkjenning som et drev et motell der og vi skulle være der til tirsdagen og så dra til Stavanger for å spille mot Vidar. Det var veldig greit for oss å være der, og en entusiastisk kjenning, Oskar "Lulle" Grødahl, som tok imot oss. Og vi trente i nærheten i en hall og på en gressbane der. Og så var det selvfølgelig en god del ståhei med journalister og folk som kom for å se på treninga i og med at vi hadde vunnet cupfinalen. Der trente vi nå to dager så dro vi til Stavanger på tirsdag og kamp på onsdag. Vi dro jo ikke hjem etter å ha vunnet cupfinalen. Det var jo det som var spesielt. Vi måtte vente helt til torsdagen etter at vi hadde slått Vidar borte.

Og da fikk dere en velkomst på Langnes som var okei?

- Ja, ja, det var jo helt ellevill stemning. Både på Langnes og inn til byen og så senere på torget. Det var stor stemning i byen og en bankett på SAS-hotellet.

Så kan vi jo spole frem til når du fant ut at du skulle slutte.

- Du tenker på da jeg la opp i 93? Det var en helt grei avgjørelse. Motivasjonen var kanskje ikke helt på topp. Og jeg ble plaget med skader. Jeg var aldri inne på tanken med å trappe ned, eller gå til en annen klubb i lavere divisjoner. Når jeg la opp, så la jeg opp.

Men vi kan jo ta med tredje runde i cupen i 92, året før du la opp.

- Mot TUIL. 1-1 hjemme og straffekonk.

TUIL satte det første. Du tok neste.

- Javel. Jeg brukte jo å score. Men ikke sikkert at jeg satte den?

Nei, du scorte ikke. Men vi skal ikke bruke det som oppsummering av 92-sesongen.

- He he, da hadde jeg en av mine bedre sesonger.

Ja, dere slo jo Brann hjemme i 92. Og fjerde runde i cupen, da ble det omkamp. Mot Fyllingen.

- Jeg var jo med i 93-sesongen, men da spilte jeg faktisk ingen kamper. Da var det jo ikke noen rakettforskning at jeg kom til å legge opp.

Nå skal jeg snart gi deg fri. Men du sa at du hadde tre barnebarn. Noen der som spiller fotball?

- Ja, jeg har ei på 11 som spiller på Skeid. Hun er flink.

Har du satt opp kontrakt med henne sånn at hun kommer oppover til TIL2020?

- He, he, he. Tida vil vise hva hun hun finner på.

Skeid er ei gammel storhet.

- Stemmer det. De er veldig flinke på aldersbestemt fotball. Og hun er veldig ivrig på å spille fotball. Og så har jeg en gutt som bare er vel året, så det er jo litt tidlig for han.

Har du sikret han TIL-utstyr?

- Joda, men der er det liksom Lillestrøm som gjelder, så det blir litt tøff konkurranse.

Din livrett?

- Det er ytrefilet av rein. Tilberedninga overlater jeg til fruen, Heidi. Hun er veldig flink til å lage mat. Men jeg er en veldig god hjelpekokk. Og så er det jeg som bringer vinen til huset. Svein Morten og jeg har jo et godt samarbeid om vin. Vi deler en vininteresse, men han er jo en god del hakk over meg siden han nå er sommelier. Og til den reinfileten blir det en vin fra Nord-Rhône av 100% Syrah. Det er en god match til ytrefilet av rein. Fantastisk godt.

Blir det mest fransk vin?

- Nei, en god vin, uansett hvor den kommer fra Mye fra Italia, Piemonte og Toscana. Og den nye vinverdenen, California, Oregon og sånt. Og musserende, da er det jo selvfølgelig mye god champagne, men så er det faktisk veldig mye godt også fra Sør-England. Der har de mye godt samme jordsmonnet som i Champagne, mye skjellsand og gode forhold for både hvitvin og musserende. Men de har også en god del gode rødviner.

- Piemonte er jo favorittområdet i Italia med barolo og barbaresco. Drømmen er jo å få til en tur til Piemonte.

Ellers?

- Trener litt. Sykler. Padel. Vi har fått padel i Tromsø og jeg spiller litt sammen med Nils Solstad, Svein Morten og Hopkins Kræmer, han journalisten i NRK.

Sherpatrappa eller Tromsdalstinden?

- He, he. Ingen av delene.

Telegrafbukta eller Sommarøya?

- Da blir det Telegrafbukta, fordi der er det jo Buktafestivalen.

Da sier jeg tusen takk. Og så sees vi vel på en tribune plutselig?

- Ja, det skal du ikke se bort fra.

TIL-skolen er i gang

Vår fotballfritidsordning mandager, tirsdager og fredager i Lerøyhallen.

Les mer her og påmelding